Strømprisen i Finland
Hva en husholdning i Finland betaler for strøm, hvor strømmen kommer fra og hvordan landet skiller seg fra nabolandene.
Finland er ett enkelt prisområde, og strømprisen der er blant de mest urolige i Norden. Kjernekraft gir et stort og jevnt grunnlag, men vindkraften har vokst så raskt at blåsende netter kan dytte prisen under null, mens en kald og vindstille januarkveld kan gjøre finsk strøm blant den dyreste i Europa.
Mange finske husholdninger merker svingningene med en gang, fordi børsstrømavtaler (pörssisähkö) som følger spotprisen time for time, er utbredt. Siden viser ikke finske døgnpriser, men Eurostats offisielle husholdningspriser og årets kraftproduksjon.
Kurs: ECB 22.10.2026
Kraftbørsens timepriser i Finland kan ikke gjenbrukes fritt, så dem viser vi ikke. Husholdningsprisene her er Eurostats offisielle tall, som oppdateres hvert halvår.
Hvor kommer strømmen i Finland fra?
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Finland som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 26,9 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 18 % mer enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Finland
Ett prisområde, ikke fem som i Norge
Hele Finland er prisområdet FI. Prisen settes hver dag for neste døgn i det nordiske markedet, som er koblet til resten av Europa. Er det ledig kapasitet mot Sverige og Estland, får Finland ofte samme pris som ett av dem; er forbindelsene fulle, går den finske prisen sin egen vei.
Fingrid driver sentralnettet, og energimyndigheten Energiavirasto fører tilsyn med nettselskapene og markedet. Finland har verken strømstøtte eller noe som ligner Norgespris. Husholdningene velger mellom tidsbestemt fastpris, løpende avtaler der leverandøren kan endre prisen, og børsstrøm.
Nettleie, elavgift og 25,5 % moms
Regningen har en energidel fra strømleverandøren og en overføringsdel (siirtomaksu) fra det lokale nettselskapet, som har monopol i sitt område. Nettleien varierer mye mellom selskapene og er ofte høyere i grisgrendte strøk, der lange luftlinjer er gravd ned for å tåle storm.
Elavgiften (sähkövero) betales per kWh på nettregningen, sammen med en liten beredskapsavgift. Momsen på strøm har vært 25,5 % siden 1. september 2024 og gjelder energi, nett og avgift, uten noe fritak for nord slik som i Nord-Norge.
Hvorfor finsk strømpris kan bli negativ
Vindkraften har vokst raskere enn evnen til å bruke eller eksportere strømmen. På blåsende netter med lavt forbruk, når kjernekraftverkene går og kablene til Sverige og Estland er fulle, tar produsentene heller imot negative priser enn å stanse. Vårflommen i elvene i nord kan gjøre overskuddet større.
Om vinteren snur det. Elektrisk oppvarming er vanlig, og en kuldeperiode med lite vind øker forbruket akkurat når tilbudet er knapt. Står en stor reaktor stille samtidig, kan prisen stige kraftig. Etter at importen fra Russland stoppet i mai 2022, må Finland dekke underskuddet gjennom forbindelsene mot vest og sør.
Kjernekraft først, vind like bak
Kjernekraft er den største kilden, fra fem reaktorer: tre på Olkiluoto ved vestkysten og to i Loviisa i sørøst. Olkiluoto 3, en av Europas største reaktorer, kom i ordinær drift i 2023. Vindkraft er nå nest størst, det meste på land langs vestkysten.
Vannkraft fra elver som Kemijoki og Oulujoki gir en jevn andel, men langt mindre enn i Norge, og biobrensel, ofte fra skogindustrien, brukes i kraftvarmeverk. Kull og torv er nesten borte.
Finland mellom Sverige, Estland og Norge
Sverige er den viktigste partneren: linjer i nord går til SE1, og Fenno-Skan-kablene krysser Bottenhavet til SE3, så svensk vann- og kjernekraft ofte setter den finske prisen. Mot sør går Estlink-kablene til Estland, som lenge har bygd strømproduksjonen på oljeskifer og ofte har høyere pris.
Mot Norge er det bare en liten forbindelse helt i nord, mellom Finnmark og Lappland, så norsk vannkraft påvirker Finland mest via Sverige.
Finland sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Finland seg slik: 39 % kjernekraft, 25 % vind og 17 % vannkraft. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 95 % av produksjonen i Finland.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris dekker ikke Finland ennå
Min Strømpris viser timepriser for disse landene: Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Min Strømpris er for Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Spørsmål om strømprisen i Finland
- Hva betaler en vanlig husholdning i Finland for strøm?
- En husholdning i Finland som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 26,9 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 282,5 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Finland kommer fra kjernekraft?
- 39 % av kraftproduksjonen i Finland kom fra kjernekraft i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvordan ligger kraftmiksen i Finland an i forhold til nabolandene?
- I 2024: Finland: kjernekraft 39 %, vind 25 %; Sverige: vannkraft 37 %, kjernekraft 29 %; Estland: kull, brunkull og torv 23 %, bioenergi 21 %; Norge: vannkraft 88 %, vind 9 %.
- Hvorfor viser siden ingen timepriser for Finland?
- Kraftbørsen publiserer de finske døgnprisene, men de kan ikke gjengis fritt. Siden viser derfor Eurostats offisielle husholdningspriser, med nettleie og avgifter, og årets kraftproduksjon i stedet.
- Importerer Finland fortsatt strøm fra Russland?
- Nei. Importen fra Russland stoppet i mai 2022. Det den dekket, må nå komme fra finsk produksjon og fra Sverige, Estland og Norge, og det er en av grunnene til at vintertoppene har blitt mer sårbare.
- Hva skjer med prisen når Olkiluoto 3 står stille?
- Olkiluoto 3 er den største enkeltstående produksjonsenheten i Norden, så når den er ute for revisjon eller feil, forsvinner en stor blokk med jevn produksjon. Prisene stiger, tydeligst på kalde, vindstille vinterdager når importen allerede er på maks.