Strømprisen i Latvia
Hva en husholdning i Latvia betaler for strøm, hvor strømmen kommer fra og hvordan landet skiller seg fra nabolandene.
Strømmen i Latvia handler i stor grad om én elv. Tre vannkraftverk i Daugava, eid av statlige Latvenergo, står ofte for rundt halvparten av landets produksjon, og gassfyrte kraftvarmeverk i Riga leverer mye av resten. Produksjonen følger dermed årstidene: rikelig under vårflommen, langt mindre etter en tørr sensommer eller en kald og vindstille vinterkveld.
Engrosprisen settes dagen før i ett latvisk prisområde. Sterke forbindelser til Estland og Litauen gjør at Latvia som regel deler pris med minst ett av nabolandene, så det meste av tiden er den latviske prisen i praksis en baltisk pris.
Kurs: ECB 22.10.2026
Kraftbørsens timepriser i Latvia kan ikke gjenbrukes fritt, så dem viser vi ikke. Husholdningsprisene her er Eurostats offisielle tall, som oppdateres hvert halvår.
Hvor kommer strømmen i Latvia fra?
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Latvia som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 24,1 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 1 % mindre enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Latvia
Åpent marked siden 2015
Latvia er prisområdet LV i den europeiske markedskoblingen for døgnmarkedet, med Nord Pool som viktigste børs for Baltikum. Husholdningene har kjøpt strøm i det åpne markedet siden januar 2015, da den regulerte prisen for dem ble avviklet. Latvenergo, som selger under merkenavnet Elektrum, er fortsatt den klart største leverandøren, men andre selskaper konkurrerer med fastpris- og spotavtaler. Reguleringskommisjonen for offentlige tjenester (SPRK) godkjenner nettariffene; Augstsprieguma tīkls (AST) driver transmisjonsnettet og Sadales tīkls det meste av distribusjonsnettet.
Nettleie, støttebidrag og moms
Kraften er bare første linje på en latvisk strømregning. Distribusjon og overføring betales etter tariffer godkjent av SPRK. I mange år inneholdt regningen også den såkalte obligatoriske innkjøpskomponenten, OIK, som finansierte støtte til fornybar kraft og kraftvarme; nivået er endret flere ganger etter hvert som ordningen er lagt om. Merverdiavgift kommer på toppen. Siden nettleien endrer seg sakte, skyldes svingningene fra måned til måned mest børsprisen og vilkårene i strømavtalen.
Vårflom, gass og naboland
Ingenting betyr mer for den latviske prisen enn vannføringen i Daugava. Når snøen smelter, går vannkraftverkene for fullt, og prisen faller ofte mot nordisk nivå; i et tørt år må landet importere mer og betale regionens pris. Gassprisen slår inn når verkene i Riga setter prisen, typisk i kalde perioder med lite vann og vind. Og fordi Latvia ligger midt i den baltiske kjeden, påvirker kablene fra Estland til Finland og fra Litauen til Sverige og Polen prisen nesten like mye som landets egne kraftverk.
Vann fra Daugava, varme til Riga
Ryggraden er kraftverkstrappen i Daugava med Pļaviņas, Ķegums og Riga, bygget i sovjettiden og modernisert senere. Den andre pilaren er gass som brennes i kraftvarmeverkene i Riga, som også varmer opp store deler av hovedstaden; det store underjordiske gasslageret i Inčukalns har lenge støttet den rollen. Ved og annen biomasse fyrer mindre kraftvarmeverk rundt i landet. Solkraften har vokst raskt de siste årene, mens vindkraften fortsatt er liten, selv om flere store landbaserte prosjekter er under utvikling.
Vannkraft mellom oljeskifer og vind
De baltiske landene lager strøm på hver sin måte. Estland bygget systemet sitt på oljeskifer og legger nå til vind og sol; Litauen har blitt regionens vindkraftland og importerer gjennom kabler fra Sverige og Polen. Latvias vannkraft gir noe naboene mangler: kraft som kan holdes tilbake i magasinene noen timer og slippes ut når prisen er høy. Magasinene er riktignok små sammenlignet med Norges. I våte perioder selger Latvia til begge naboene, i tørre kjøper landet fra dem.
Latvia sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Latvia seg slik: 51 % vannkraft, 26 % gass og 10 % bioenergi. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 73 % av produksjonen i Latvia.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris dekker ikke Latvia ennå
Min Strømpris viser timepriser for disse landene: Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Min Strømpris er for Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Spørsmål om strømprisen i Latvia
- Hva betaler en vanlig husholdning i Latvia for strøm?
- En husholdning i Latvia som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 24,1 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 253,3 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Latvia kommer fra vannkraft?
- 51 % av kraftproduksjonen i Latvia kom fra vannkraft i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvordan ligger kraftmiksen i Latvia an i forhold til nabolandene?
- I 2024: Latvia: vannkraft 51 %, gass 26 %; Estland: kull, brunkull og torv 23 %, bioenergi 21 %; Litauen: vind 46 %, sol 19 %.
- Hvorfor finnes det ingen latviske timepriser på siden?
- Latvias døgnpriser regnes ut i den europeiske markedskoblingen og publiseres av Nord Pool, og disse dataene kan ikke gjengis fritt. Siden viser derfor Eurostats offisielle husholdningspriser, inkludert nettleie, bidrag og avgifter.
- Hvorfor produserer Latvia mest strøm om våren?
- Fordi Daugava fører mest vann når snøen smelter, vanligvis i april og mai. De tre vannkraftverkene går da nær full kapasitet, ofte nok til at Latvia kan eksportere. Senere på året synker vannføringen, og gasskraft og import må dekke resten.
- Er Latvia selvforsynt med strøm?
- Ikke over et helt år i de fleste av de siste årene. I måneder med mye vann i elva kan vannkraften og verkene i Riga dekke forbruket og gi overskudd til eksport. I tørre perioder og om vinteren er Latvia avhengig av import via Estland og Litauen, og over året har landet som regel vært nettoimportør.