Strømprisen i Frankrike i dag

Regulert tariff ved siden av kraftbørsen

Den franske døgnprisen settes hver dag i den europeiske markedskoblingen, med én pris per periode for hele fastlandet, mens Norge har fem prisområder. Ved siden av finnes tarif réglementé de vente, som EDF og i enkelte kommuner et lokalt nettselskap tilbyr husholdninger og svært små bedrifter med en tilknytning på opptil 36 kVA. Reguleringsmyndigheten CRE foreslår nivået og regjeringen bestemmer, som regel i februar og igjen i august. ARENH, ordningen som tvang EDF til å selge en del av kjernekraften til fast pris til konkurrentene, gikk ut ved utgangen av 2025.

Abonnement, TURPE, accise og 20 % mva.

Regningen har et fast abonnement som avhenger av effekten man har valgt (3 til 36 kVA), og en pris per kWh. Begge inneholder nettleien TURPE, som betaler RTE for transmisjonsnettet og Enedis eller et lokalt selskap for distribusjonen. I tillegg kommer elavgiften accise, 30,85 €/MWh fra 1. februar 2026 og 30,62 €/MWh for husholdninger fra 1. august 2026, et lite påslag på abonnementet som finansierer energibransjens pensjoner (CTA), og 20 % merverdiavgift.

Valget av prisalternativ betyr like mye som valget av leverandør: Base har samme pris hele døgnet, Heures creuses gir åtte billigere timer i døgnet, som oftest om natten, og EDFs Tempo lar prisen følge dagens farge.

Kulde, reaktorstans og varme elver

Elektrisk oppvarming er utbredt i Frankrike, omtrent som i Norge, så forbruket stiger bratt i hver kuldeperiode, og en iskald uke i januar kan hente inn gasskraftverk for toppbelastning som da setter prisen. Den andre store faktoren er reaktorene. I 2022 holdt kontroller for spenningskorrosjon og vedlikehold en stor del av parken ute, kjernekraftproduksjonen falt til det laveste på flere tiår, og Frankrike importerte mer enn landet eksporterte gjennom året. I varme somre kan verk ved Rhône og Garonne måtte senke produksjonen for ikke å varme opp elvevannet, og nedbør og snøsmelting avgjør hvor mye vannkraft som finnes.

57 reaktorer og vannkraft fra fjellene

De 57 reaktorene på 18 anlegg leverer mesteparten av strømmen; den nyeste, EPR-reaktoren i Flamanville, ble koblet til nettet i desember 2024. Vannkraft fra demninger i Alpene, Pyreneene og Sentralmassivet og fra elvekraftverk i Rhône og Rhinen er den andre bærebjelken og den mest fleksible. Vind og sol vokser raskt, og de første havvindparkene utenfor Atlanterhavs- og Kanalkysten er i drift. Fossile kraftverk, mest gass, går hovedsakelig ved toppbelastning, og kull er nesten borte.

Slik skiller Frankrike seg fra nabolandene

Mens Norge i hovedsak har regulerbar vannkraft, har Frankrike stabil kjernekraft som grunnlast og vannkraft som tillegg. Engrosprisen ligger ofte under Tysklands, der vind, kull og gass får prisen til å svinge, og kraften flyter derfor som regel østover. Italia og Sveits kjøper fransk strøm over Alpene, mens forbindelsen til Spania er smal og bare slipper gjennom en del av det iberiske solkraftoverskuddet. Når reaktorene svikter, snur flytene, og da er det naboene som setter prisen.