Strømprisen i Romania

OPCOM, ANRE og slutten på pristaket

Døgnauksjonen på OPCOM har vært koblet med Ungarn, Slovakia og Tsjekkia siden 2014 og med hele den europeiske markedskoblingen siden 2021. Reguleringsmyndigheten ANRE fastsetter nettariffene og fører tilsyn med strømleverandørene, mens Transelectrica drifter sentralnettet. Under krisen satte en nødforordning et tak på husholdningenes pris per kWh, og staten kompenserte leverandørene for mellomlegget.

Ordningen utløp midt i 2025. Siden juli har husholdningene betalt prisen i avtalen sin, som de velger fritt. For mange familier kom overgangen brått, fordi taket hadde gjeldt i rundt tre år. Husholdningsprisen Eurostat registrerer for Romania, steg tilsvarende, og grafen på siden viser hoppet.

Grønne sertifikater, kraftvarme og nettleie

En rumensk strømregning har langt flere linjer enn selve kraftprisen. Nettleien for transmisjon og distribusjon, godkjent av ANRE, varierer mellom distribusjonsområdene, så den samme avtalen koster ikke det samme overalt. I tillegg kommer grønne sertifikater, som betaler eldre fornybare anlegg, en ordning som minner om det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, et bidrag til høyeffektiv kraftvarme, særavgiften på strøm og til slutt merverdiavgift. Fordi flere poster er faste per kWh, er den delen av regningen som svinger med engrosmarkedet, mindre enn man skulle tro.

Vann, gass og kveldsgapet

Alt begynner med vannet. I våte år gir Donau og fjellmagasinene rikelig med billig kraft; i tørre år, som 2022, faller produksjonen, og gasskraft eller import må dekke hullet. Gassen teller dobbelt: Romania brenner den i egne kraftverk, og den setter ofte prisen i nabomarkedene.

Solkraft fra parker og fra takene til et raskt voksende antall plusskunder presser nå prisene midt på dagen. De trange timene har derfor flyttet seg til kvelden, når sola er borte og landet ofte henter kraft utenfra.

Jernporten, Cernavodă og brunkull fra Oltenia

Vannkraft er den største enkeltkilden. Porțile de Fier I, Jernport-demningen i Donau, bygd sammen med Serbia, er landets største vannkraftverk, og Hidroelectrica driver lange kjeder av demninger i elver som Olt og Argeș. Deretter kommer kjernekraften: de to CANDU-reaktorene i Cernavodă ved kanalen mellom Donau og Svartehavet går jevnt hele året, og to nye blokker er planlagt. Gass og brunkull, som brytes og brennes i Oltenia i sørvest, står for det meste av den øvrige varmekraften; vindkraften ligger hovedsakelig i Dobrudsja, og solparkene brer seg over slettene.

Romania ved siden av Ungarn og Bulgaria

De to nærmeste handelspartnerne gir tydelige kontraster. Ungarn støtter seg på kjernekraftverket Paks og en kraftig solutbygging og beholder regulerte husholdningspriser, akkurat det Romania nettopp har gått bort fra. Sør for Donau har Bulgaria en lignende grunnmur av kjernekraft og kull, men langt mindre vannkraft, og husholdningene der betaler fortsatt regulerte priser, nå i euro. Sammenlignet med Norge er vannkraften i Romania en viktig del, men langt fra hele bildet.