Strømprisen i Malta
Hva en husholdning i Malta betaler for strøm, hvor strømmen kommer fra og hvordan landet skiller seg fra nabolandene.
Malta har et av EUs minste kraftsystemer, og det fungerer annerledes enn nesten alle andre land på dette nettstedet. Det finnes ikke noe engrosmarked og ingen timepris på en børs: Det statseide selskapet Enemalta leverer til alle husholdninger til tariffer som regjeringen fastsetter. Tariffene har vært holdt stabile i mange år, også gjennom energikrisen i 2022, og derfor betaler maltesiske husholdninger noen av de laveste prisene i eurosonen.
Strømmen kommer fra to kanter: et gasskraftverk i Delimara som får flytende naturgass, og en sjøkabel til Sicilia som knytter Malta til det italienske nettet. Solceller på takene leverer en voksende andel. Siden det ikke finnes noen maltesisk markedspris, viser siden ingen timegraf; husholdningsprisene kommer fra Eurostat.
Kurs: ECB 22.10.2026
Kraftbørsens timepriser i Malta kan ikke gjenbrukes fritt, så dem viser vi ikke. Husholdningsprisene her er Eurostats offisielle tall, som oppdateres hvert halvår.
Hvor kommer strømmen i Malta fra?
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Malta som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 12,7 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 1 % mer enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Malta
Ett selskap, faste tariffer, ingen børs
Malta har verken eget prisområde eller kraftbørs. Enemalta, som eies av staten, driver distribusjonsnettet og er eneste leverandør til hjem og bedrifter; sluttbrukermarkedet er ikke åpnet for konkurranse slik som på fastlandet. Tariffene fastsettes av regjeringen i forskrift, og Regulator for Energy and Water Services (REWS) fører tilsyn med sektoren. Når Enemalta importerer gjennom kabelen, kjøper selskapet til italienske markedspriser, men de sendes ikke videre time for time.
Forbrukstrinn, fastbeløp og eco-reduction
En maltesisk strømregning er bygd opp annerledes enn en norsk. Prisen per kilowattime stiger i trinn med årsforbruket: De første enhetene er billigst, og høyt forbruk koster mer per enhet. I tillegg kommer et fast årlig servicegebyr per måler. Husholdninger med lavt forbruk per person kan få en eco-reduction, en rabatt på en del av forbruket. Merverdiavgift kommer på toppen, men det er ingen egen nettleie på regningen: Nettkostnadene ligger i Enemaltas tariff.
Gass med skip, sol på takene og en kabel til Sicilia
Det meste av Maltas strøm lages av gass i Delimara-verket på sørøstkysten. Gassen kommer som LNG med tankskip og lagres i et flytende lagerskip fortøyd ved verket – en overgang fra tungolje som skjedde i andre halvdel av 2010-tallet. Solceller på de flate takene gir en voksende andel, mens vindkraft praktisk talt ikke finnes.
Kabelen til Sicilia, i drift siden 2015 med en kapasitet på 200 MW, gjør det mulig å importere når italiensk kraft er billigere enn egen produksjon, og fungerer som reserve ved driftsstans. Forbruket topper seg i sommervarmen, når aircondition går over hele øyene.
Verken Sicilia eller Kypros
Gjennom kabelen er Malta knyttet til Italia, nærmere bestemt til Sicilia-sonen i det italienske markedet, der gass også setter mye av prisen. Italienske husholdninger ser likevel regningen følge engrosmarkedet, mens de maltesiske tariffene står stille. Kypros, EUs andre lille øystat i Middelhavet, er ennå ikke koblet til noe annet nett og brenner mest olje; landet er mer utsatt for brenselspriser og betaler mer for strømmen. For en nordmann med spotpris og strømstøtte er Malta det motsatte ytterpunktet.
Malta sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Malta seg slik: 84 % gass, 15 % sol og 0 % bioenergi. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 15 % av produksjonen i Malta.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris dekker ikke Malta ennå
Min Strømpris viser timepriser for disse landene: Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Min Strømpris er for Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Spørsmål om strømprisen i Malta
- Hva betaler en vanlig husholdning i Malta for strøm?
- En husholdning i Malta som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 12,7 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 133,0 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Malta kommer fra gass?
- 84 % av kraftproduksjonen i Malta kom fra gass i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvordan ligger kraftmiksen i Malta an i forhold til nabolandene?
- I 2024: Malta: gass 84 %, sol 15 %; Italia: gass 44 %, vannkraft 19 %; Kypros: olje 76 %, sol 19 %.
- Hvorfor finnes det ingen timepris for Malta?
- Malta har verken eget engrosmarked eller prisområde. Husholdninger og bedrifter betaler tariffer fastsatt av regjeringen, ikke en pris som endres time for time. Enemalta handler riktignok i det italienske markedet når selskapet importerer gjennom kabelen til Sicilia, men de prisene er Italias og sendes ikke videre til maltesiske kunder. Siden viser derfor Eurostats offisielle husholdningspriser.
- Hvorfor har strømprisene på Malta knapt endret seg?
- Regjeringen har valgt å holde tariffene for husholdninger og bedrifter stabile. Da brensels- og gassprisene steg kraftig i 2022, betalte staten tilskudd til Enemalta for å dekke mellomlegget i stedet for å heve tariffene. Det forklarer den flate kurven i Eurostats tall, men kostnaden forsvinner ikke: Den havner i statsbudsjettet.
- Hva skjer hvis kabelen til Sicilia svikter?
- Da må Malta klare seg med egne kraftverk i Delimara, som i mange timer er dyrere enn import og gir mindre margin ved sommertoppene. For kundene endres ingenting: De betaler de samme faste tariffene uansett hvor strømmen kommer fra.