Strømprisen i Litauen
Hva en husholdning i Litauen betaler for strøm, hvor strømmen kommer fra og hvordan landet skiller seg fra nabolandene.
Da kjernekraftverket Ignalina ble stengt ved utgangen av 2009, mistet Litauen anlegget som hadde produsert mesteparten av strømmen, og siden har landet importert en stor del av forbruket. Nå endrer bildet seg raskt. Vindkraft produserer mer enn noen annen kilde, solceller har spredt seg over tak og jorder, og den innenlandske produksjonen øker år for år, selv om den fortsatt ligger godt under forbruket.
Litauen er ett prisområde i døgnmarkedet. Sjøkabelen til Sverige og forbindelsen til Polen gjør Litauen til det baltiske landet som merker nordiske og kontinentale priser mest direkte.
Kurs: ECB 22.10.2026
Kraftbørsens timepriser i Litauen kan ikke gjenbrukes fritt, så dem viser vi ikke. Husholdningsprisene her er Eurostats offisielle tall, som oppdateres hvert halvår.
Hvor kommer strømmen i Litauen fra?
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Litauen som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 21,6 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 3 % mer enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Litauen
Hvem setter prisen
Litauen utgjør prisområdet LT i den europeiske markedskoblingen, der Nord Pool er den viktigste børsen for Baltikum. Husholdningsmarkedet ble åpnet for konkurranse i etapper fra 2021, og husholdningene måtte velge leverandør i stedet for å bli værende på en regulert pris. Energireguleringsrådet VERT fastsetter eller godkjenner nettariffene og fører tilsyn med markedet. Litgrid driver transmisjonsnettet, og ESO, en del av det statseide Ignitis-konsernet, leverer strøm til nesten alle hjem i landet.
Nettleie, VIAP-avgift og moms
I tillegg til selve kraften betaler en litauisk husholdning for ESOs distribusjon og Litgrids overføring, begge etter tariffer godkjent av VERT. En egen avgift for offentlige tjenesteforpliktelser, kjent under den litauiske forkortelsen VIAP, finansierer oppgaver staten mener er i allmennhetens interesse, blant annet støtte til fornybar kraft. Merverdiavgift kommer i tillegg. Mange husholdninger produserer også noe av sin egen strøm med solceller, noe som reduserer hvor mye de kjøper i løpet av året, men ikke fjerner nettleien.
Vind, kabler og kveldstoppen
Nå som vind er den største innenlandske kilden, kan en dag med kuling presse den litauiske prisen kraftig ned, mens en stille kveld sender den opp når import og gass tar over. Kablene betyr like mye. NordBalt henter kraft fra Sør-Sverige, og LitPol Link kobler landet til Polen; når en av dem er ute for vedlikehold eller feil, stiger den baltiske prisen som regel. Pumpekraftverket Kruonis og gassblokkene i Elektrėnai dekker timene når verken vind eller import strekker til.
Fra kjernekraft til vind
Stengingen av Ignalina var et vilkår for Litauens medlemskap i EU, og i et tiår etterpå var landet sterkt avhengig av import og gass. Siden har det kommet vindparker på land over hele landet, og solkraften har vokst raskt, blant annet takket være en modell der husholdninger kan eie en andel i en solpark et annet sted og trekke produksjonen fra sitt eget forbruk. Biobrenselverk gir både varme og strøm, og vannkraftverket ved Kaunas bidrar litt. Litauen nekter dessuten å kjøpe strøm fra det belarusiske kjernekraftverket i Astravets nær grensen.
En bro til Sverige og Polen
Litauen kobler Baltikum til to svært ulike systemer. Gjennom NordBalt når landet Sverige, der vannkraft og kjernekraft holder prisene forholdsvis lave, særlig lenger nord. Gjennom LitPol Link møter det Polen, der kull fortsatt setter mye av prisen. I nord hviler Latvia på vannkraft fra Daugava og deler som regel pris med Litauen. Den 9. februar 2025 ble LitPol Link også forbindelsen der de baltiske nettene ble synkronisert med det kontinentale Europa.
Litauen sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Litauen seg slik: 46 % vind, 19 % sol og 13 % bioenergi. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 78 % av produksjonen i Litauen.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris dekker ikke Litauen ennå
Min Strømpris viser timepriser for disse landene: Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Min Strømpris er for Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Spørsmål om strømprisen i Litauen
- Hva betaler en vanlig husholdning i Litauen for strøm?
- En husholdning i Litauen som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 21,6 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 226,8 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Litauen kommer fra vind?
- 46 % av kraftproduksjonen i Litauen kom fra vind i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvordan ligger kraftmiksen i Litauen an i forhold til nabolandene?
- I 2024: Litauen: vind 46 %, sol 19 %; Latvia: vannkraft 51 %, gass 26 %; Polen: kull, brunkull og torv 55 %, vind 15 %; Sverige: vannkraft 37 %, kjernekraft 29 %.
- Hvorfor ser jeg ikke Litauens timepriser her?
- Litauens døgnpriser publiseres av Nord Pool, og lisensen for disse dataene tillater ikke fri gjengivelse. Siden bruker derfor Eurostats offisielle husholdningspriser, som omfatter distribusjon, overføring, avgifter og skatter, i stedet for den rene børsprisen.
- Hvorfor sluttet Litauen å produsere det meste av sin egen strøm?
- Fordi kjernekraftverket Ignalina, som sto for hoveddelen, ble stengt ved utgangen av 2009 som en del av vilkårene for EU-medlemskapet. Ingenting av samme størrelse kom i stedet, så Litauen har siden importert en stor andel av strømmen. Den voksende vind- og solkraften gjør nå gapet mindre.
- Hva knytter Litauen til resten av Europas strømnett?
- To forbindelser fra midten av 2010-tallet: NordBalt, en sjøkabel til Sør-Sverige, og LitPol Link, en luftledning til Polen. Siden februar 2025 går Litauen også synkront med det kontinentaleuropeiske nettet sammen med Latvia og Estland. Enda en forbindelse til Polen er planlagt.