Strømprisen i Sveits i dag

Egen auksjon og et marked bare for storforbrukere

Fordi Sveits ikke er med i EUs indre kraftmarked, beregnes ikke døgnprisen sammen med de koblede europeiske områdene, og kapasiteten på grensene fordeles separat. Swissgrid eier og driver transmisjonsnettet. Siden 2009 har markedet bare vært åpent for kunder som bruker minst 100 MWh i året. Alle andre, også alle husholdninger, blir hos det lokale nettselskapet, og av dem finnes det flere hundre, fra byverk til små kommunale selskaper.

ElCom kontrollerer nett- og energitariffene i grunnleveransen og kan pålegge reduksjoner. Strømloven som velgerne godkjente i en folkeavstemning i juni 2024, setter først og fremst fart på fornybarutbyggingen; den åpnet ikke markedet for husholdningene.

Energi, nettbruk, avgifter og Netzzuschlag

En sveitsisk strømregning, regnet i rappen per kWh, har fire hoveddeler: energitariffen, betalingen for å bruke nettet, avgifter til kommune eller kanton og det føderale nettillegget (Netzzuschlag), som finansierer fornybar kraft og restaurering av vassdrag. Etter energikrisen har det kommet et bidrag til en vinterreserve for strøm, og til slutt merverdiavgift.

E-verkene skal basere energitariffen på hva egen produksjon og egne innkjøp koster. En kommune med egne vannkraftverk kan derfor betale langt mindre enn en der e-verket kjøper det meste i markedet. ElCom publiserer tariffene til alle e-verk, slik at de kan sammenlignes.

Snøsmelting, vinterimport og naboenes priser

Vannet gir året rytme, omtrent som i Norge. Sent på våren og om sommeren fyller smeltevannet magasiner og elver, elvekraftverkene går for fullt, og Sveits eksporterer gjerne. Om vinteren faller tilsiget, magasinene tappes ned, og landet importerer som regel, slik at prisen lener seg mot Tyskland og Frankrike. Magasinkraftverkene produserer i de dyreste timene, og om kjernekraftverkene er i drift, betyr mest om vinteren. Gjennom handelen slår gasspris og vær i nabolandene inn i den sveitsiske prisen.

Elvekraft, alpemagasiner og fire reaktorer

Elvekraftverk ved Rhinen, Aare og Rhône produserer døgnet rundt, mens magasinkraftverk i Valais, Graubünden og andre alpekantoner holder vann bak høye demninger som Grande Dixence. Pumpekraftverket Nant de Drance, i drift siden 2022, gir ekstra fleksibilitet. Kjernekraften kommer fra de to reaktorene i Beznau og fra Gösgen og Leibstadt; Mühleberg ble stengt ved utgangen av 2019, og Beznau 1 fra 1969 er en av verdens eldste reaktorer som fortsatt er i drift. Solceller sprer seg raskt, mens vindkraft nesten ikke finnes.

Transittland mellom Tyskland, Frankrike og Italia

Sveits er et knutepunkt i det europeiske nettet med mange forbindelser over grensene. Tyskland bidrar med vind, sol og kull, Frankrike mest med kjernekraft, og en stor del av strømmen som går sørover til Italia, passerer sveitsiske linjer. Østerrike ligner mest med sin alpine vannkraft, men har ingen kjernekraft og er fullt med i EUs markedskobling.