Strømprisen i Norge i dag
Spotprisen på strøm time for time i Sør-Norge (NO2), fredag 23. oktober 2026.
Nesten all kraften i Norge kommer fra vann, men prisen er langt fra lik i hele landet. Landet har fem prisområder, NO1 til NO5, og siden 2021 har Sør-Norge ofte betalt mange ganger mer enn Nord-Norge. For husholdningene kommer i tillegg strømstøtten og Norgespris, som begge demper det kraften koster.
Her vises timeprisene for NO2, Sør-Norge med Kristiansand og Stavanger. Det er der kablene til Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia går i land, så NO2 er det området som følger europeiske priser tettest.
I dag koster strømmen i gjennomsnitt 144,0 øre/kWh i Sør-Norge (NO2).
LiveKilde: Energi Data Service (Energinet)Kurs: ECB 22.10.2026
Siden viser bare Sør-Norge (NO2). Prisene for de øvrige prisområdene i Norge kan ikke gjenbrukes fritt.
Time for time
De tre billigste timene på rad er kl. 21–00 (gjennomsnitt 112,5 øre/kWh). Dyrest er det kl. 08–09.
Vis alle timer som tabell
| Time | Spotpris (øre/kWh) | Med mva. 25 % | Nivå |
|---|---|---|---|
| 00–01 | 159,8 | 199,7 | Dyr |
| 01–02 | 159,0 | 198,7 | Dyr |
| 02–03 | 155,2 | 194,0 | Middels |
| 03–04 | 155,7 | 194,6 | Dyr |
| 04–05 | 151,4 | 189,2 | Middels |
| 05–06 | 154,7 | 193,3 | Middels |
| 06–07 | 160,1 | 200,2 | Dyr |
| 07–08 | 173,9 | 217,4 | Dyr |
| 08–09 | 176,6 | 220,8 | Dyr |
| 09–10 | 172,0 | 215,0 | Dyr |
| 10–11 | 157,3 | 196,6 | Dyr |
| 11–12 | 144,9 | 181,2 | Middels |
| 12–13 | 130,4 | 162,9 | Billig |
| 13–14 | 129,2 | 161,5 | Billig |
| 14–15 | 128,2 | 160,3 | Billig |
| 15–16 | 129,2 | 161,5 | Billig |
| 16–17 | 135,2 | 168,9 | Billig |
| 17–18 | 142,6 | 178,3 | Middels |
| 18–19 | 142,2 | 177,7 | Middels |
| 19–20 | 138,9 | 173,6 | Middels |
| 20–21 | 122,3 | 152,9 | Billig |
| 21–22 | 118,7 | 148,4 | Billig |
| 22–23 | 117,1 | 146,4 | Billig |
| 23–00 | 101,6 | 127,0 | Billig |
Spotprisen er prisen på kraftbørsen, gjennomsnittet av timens fire kvartspriser, uten avgifter, nettleie og mva. Regnet om med ECBs referansekurs 22.10.2026: 1 EUR = 10,4880 NOK. ECBs kurser er gratis å bruke.
Hvor kommer strømmen i Norge fra?
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Norge som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 222,6 øre/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 4 % mindre enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Norge
Fem prisområder og et nordisk marked
Områdene er NO1 (Østlandet), NO2 (Sørlandet og Sør-Vestlandet), NO3 (Midt-Norge), NO4 (Nord-Norge) og NO5 (Vestlandet med Bergen). Prisene settes dagen før i det nordiske døgnmarkedet, som er koblet til resten av Europa, og områdene får ulike priser når linjene mellom dem er fulle. Nord har som regel overskudd som ikke kommer seg sørover, så NO3 og NO4 er oftest billigst.
Statnett eier og driver transmisjonsnettet. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE regulerer nettselskapene og fører tilsyn med markedet. Strømprisen er fri, men husholdningene kan velge mellom spotpris med strømstøtte og statens faste Norgespris.
Nettleie, forbruksavgift og strømstøtte
Regningen har to deler: kraftprisen fra strømleverandøren og nettleien fra nettselskapet. Siden 1. juli 2022 har nettleien et fastledd som avhenger av husholdningens høyeste timeforbruk, og et energiledd per kWh. Via nettleien betales også forbruksavgiften på 7,13 øre/kWh i 2026, lik hele året, og Enova-påslaget på 1 øre/kWh. Så kommer 25 % moms, men husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke moms på strøm. Finnmark og tiltakssonen i Nord-Troms slipper også forbruksavgiften.
Strømstøtten dekker 90 % av spotprisen over 77 øre/kWh eks. mva. (96,25 øre inkl. mva.), time for time, for inntil 5 000 kWh i måneden per målepunkt. Velger man Norgespris, betaler man i stedet fast 40 øre/kWh eks. mva. (50 øre inkl. mva.) og får ingen strømstøtte. Ordningen gjelder ut 31. desember 2026.
Magasinfylling, snø og utenlandskabler
Magasinfyllingen er det viktigste enkelttallet i kraftmarkedet. Snømengden i fjellet, høstregnet og vårflommen avgjør hvor mye vann produsentene har, og de verdsetter vannet etter hva det kan gi senere. Et tørt år eller lite snø trekker prisene opp, et vått år trekker dem ned.
I sør binder kablene norsk vann sammen med europeisk gass og vind. Er prisene høye på kontinentet, eksporterer produsentene og Sør-Norge følger etter; har Tyskland og Danmark mye vindkraft, presser importen prisene ned. Kalde vinterdager gir høyt forbruk, siden de fleste boliger varmes opp med strøm.
Vannkraft og stadig mer vind
Vannkraften er helt dominerende: over tusen kraftverk, fra store magasinanlegg i fjellet til små elvekraftverk. Fordi vannet kan lagres, kan produsentene holde igjen når prisen er lav og kjøre når den stiger. Det gjør Norge til et fleksibelt batteri for nabolandene.
Vindkraft, nesten bare på land, står for det meste av resten. Gasskraft er marginal, og solkraft er fortsatt lite utbredt. I et normalår produserer Norge mer strøm enn landet bruker og eksporterer overskuddet.
Norge og naboene
Sverige har også mye vannkraft, men i tillegg kjernekraft, og norske og svenske områder ligger ofte tett i pris. Danmark har nesten ingen lagring og lever av vind: på vindstille dager kjøpes norsk vannkraft gjennom Skagerrak-kablene, og når det blåser, går vindkraften motsatt vei.
NordLink til Tyskland, NorNed til Nederland og North Sea Link til Storbritannia knytter Sør-Norge til markeder der gasskraft ofte setter prisen. Det er hovedgrunnen til at NO2 kan koste langt mer enn NO4.
Norge sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Norge seg slik: 88 % vannkraft, 9 % vind og 1 % gass. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 98 % av produksjonen i Norge.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris: din egen strømpris i Norge
Min Strømpris viser timeprisene i Sør-Norge (NO2) med avgifter, nettleie og mva., så du ser hva timen faktisk koster.
Timepriser for ditt prisområde med alt inkludert, de billigste timene og prisen på låseskjermen.
Spørsmål om strømprisen i Norge
- Hva koster strømmen i Norge i dag?
- I Sør-Norge (NO2) er spotprisen i gjennomsnitt 144,0 øre/kWh i dag. Billigst er det kl. 23–00 med 101,6 øre/kWh, dyrest kl. 08–09 med 176,6 øre/kWh. I tillegg kommer nettleie, avgifter og mva.
- Hva betaler en vanlig husholdning i Norge for strøm?
- En husholdning i Norge som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 222,6 øre/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat. Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Norge kommer fra vannkraft?
- 88 % av kraftproduksjonen i Norge kom fra vannkraft i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvorfor vises bare NO2?
- Kraftbørsen publiserer priser for alle fem prisområder, men prisene for NO1, NO3, NO4 og NO5 kan ikke gjengis fritt. Siden viser NO2, som kommer fra en kilde som tillater det. NO1 og NO5 ligger ofte nær NO2, mens NO3 og NO4 som regel er billigere.
- Hva er forskjellen på Norgespris og strømstøtte?
- Med strømstøtte betaler du spotpris, og staten dekker 90 % av det som overstiger 77 øre/kWh eks. mva., time for time. Med Norgespris betaler du fast 40 øre/kWh eks. mva. uansett hva markedet gjør, og får ingen strømstøtte. Nettleie og avgifter kommer i tillegg i begge tilfeller.
- Hvorfor er strømmen billigere i Nord-Norge?
- Nord produserer mer enn det brukes, og linjene sørover har begrenset kapasitet, så NO4 har som regel lavere spotpris. I tillegg betaler husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark ikke moms på strøm, og Finnmark og tiltakssonen i Nord-Troms slipper forbruksavgiften.