Strømprisen i Østerrike i dag
Spotprisen på strøm time for time i AT (AT), fredag 23. oktober 2026.
Østerrike har hatt egen strømpris siden 1. oktober 2018, da det felles tysk-østerrikske prisområdet ble delt. Over halvparten av strømmen kommer fra vann, både fra elvekraftverk langs Donau, Inn og Drau og fra magasiner og pumpekraftverk i Alpene. For nordmenn er mye av dette kjent: snøsmelting og nedbør betyr like mye for spotprisen som gassprisen, men prisen følger som regel den tyske tett.
Østerrike har aldri produsert kjernekraft og stengte sitt siste kullkraftverk i 2020. Loven sier at fornybar kraft fra 2030 skal dekke hele strømforbruket regnet over året.
I dag koster strømmen i gjennomsnitt 21,9 cent/kWh i AT (AT).
LiveKilde: Bundesnetzagentur | SMARD.deKurs: ECB 22.10.2026
Time for time
De tre billigste timene på rad er kl. 11–14 (gjennomsnitt 13,8 cent/kWh). Dyrest er det kl. 07–08.
Vis alle timer som tabell
| Time | Spotpris (cent/kWh) | Nivå |
|---|---|---|
| 00–01 | 20,7 | Billig |
| 01–02 | 20,7 | Billig |
| 02–03 | 20,9 | Middels |
| 03–04 | 20,9 | Billig |
| 04–05 | 20,9 | Middels |
| 05–06 | 23,6 | Middels |
| 06–07 | 26,6 | Dyr |
| 07–08 | 29,4 | Dyr |
| 08–09 | 25,9 | Dyr |
| 09–10 | 23,1 | Middels |
| 10–11 | 19,0 | Billig |
| 11–12 | 15,0 | Billig |
| 12–13 | 13,3 | Billig |
| 13–14 | 13,0 | Billig |
| 14–15 | 16,7 | Billig |
| 15–16 | 20,2 | Billig |
| 16–17 | 24,9 | Dyr |
| 17–18 | 24,4 | Middels |
| 18–19 | 25,0 | Dyr |
| 19–20 | 24,5 | Dyr |
| 20–21 | 26,9 | Dyr |
| 21–22 | 25,3 | Dyr |
| 22–23 | 22,4 | Middels |
| 23–00 | 21,5 | Middels |
Spotprisen er prisen på kraftbørsen, gjennomsnittet av timens fire kvartspriser, uten avgifter, nettleie og mva. Regnet om med ECBs referansekurs 22.10.2026: 1 EUR = 10,4880 NOK. ECBs kurser er gratis å bruke.
Hvor kommer strømmen i Østerrike fra akkurat nå?
Kraftproduksjonen i Østerrike kl. 23.00, fordelt på energikilder. SMARDs tall ligger 3–4 timer bak.
Bundesnetzagentur | SMARD.de, CC BY 4.0
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Østerrike som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 32,6 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 12 % mer enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Østerrike
Ut av det tyske prisområdet
I mange år handlet Østerrike og Tyskland strøm som om de var ett land. Fordi linjene over grensen ikke klarte all handelen, ble området delt, og siden har den europeiske markedskoblingen beregnet en egen timepris for Østerrike. Wien har sin egen kraftbørs, EXAA. Reguleringsmyndigheten E-Control fastsetter nettariffene, og Austrian Power Grid (APG) driver transmisjonsnettet. Husholdningene har kunnet velge leverandør fritt siden 2001. De fleste har fastpris eller en pris som justeres med jevne mellomrom; avtaler med timepris er sjeldne.
Nettområde, Elektrizitätsabgabe og fornybarbidrag
Adressen avgjør mye av regningen. E-Control fastsetter nettleien for hvert nettområde, så en husholdning i Wien betaler annen nettleie enn en i Kärnten eller Tirol. I tillegg kommer den føderale elavgiften (Elektrizitätsabgabe), bidrag som finansierer nye fornybare anlegg, i noen kommuner et lokalt gebyr og til slutt merverdiavgift.
Fra desember 2022 til utgangen av 2024 betalte staten en del av prisen på et grunnforbruk for hver husholdning gjennom Stromkostenzuschuss, ofte kalt strømprisbremsen. Den ordningen er avsluttet.
Vannføring, gass og draget fra Tyskland
Året har en fast rytme. Fra senvåren fyller smeltevannet elvene, og elvekraftverkene går for fullt; om vinteren synker vannføringen, Østerrike importerer mer, og gasskraftverkene startes oftere, noe som gjerne løfter prisen. Pumpekraftverkene kjøper billig strøm når tysk vind- og solkraft oversvømmer markedet, og selger den tilbake i kveldstoppen. Fordi nettet er tett vevd sammen med det tyske, skiller prisene seg mest i timer der grenseforbindelsene er fulle.
Elver, alpemagasiner og stadig mer vind og sol
Vannkraften er ryggraden. Kjeden av kraftverk i Donau gir jevn grunnlast, mens høytliggende magasiner som ved Kaprun og i Maltadalen lagrer energi til dyre timer. Vindturbinene står mest i det flate øst, i Niederösterreich og Burgenland, og solcellepaneler har raskt spredt seg på takene. Gasskraft og biomasse fra skogene dekker resten. Kjernekraft finnes ikke, og siden kullverket i Mellach ble stengt i 2020, heller ikke kull.
Østerrike og naboene
Tyskland, som Østerrike delte pris med frem til 2018, slår an tonen med vind, sol, kull og gass. Tsjekkia satser fortsatt på kull og kjernekraft, noe Wien lenge har kritisert. Sveits ligner Østerrike med sine alpemagasiner, men har i tillegg kjernekraft, mens Italia er avhengig av gass og import fra nord, delvis gjennom østerrikske linjer.
Østerrike sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Østerrike seg slik: 53 % vannkraft, 12 % vind og 10 % sol. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 81 % av produksjonen i Østerrike.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra. Sveits: BFE, elektrisitetsbalanse; magasinert vannkraft inkluderer pumpekraft.
Spørsmål om strømprisen i Østerrike
- Hva koster strømmen i Østerrike i dag?
- I AT (AT) er spotprisen i gjennomsnitt 21,9 cent/kWh i dag. Billigst er det kl. 13–14 med 13,0 cent/kWh, dyrest kl. 07–08 med 29,4 cent/kWh. I tillegg kommer nettleie, avgifter og mva.
- Hva betaler en vanlig husholdning i Østerrike for strøm?
- En husholdning i Østerrike som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 32,6 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 341,9 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Østerrike kommer fra vannkraft?
- 53 % av kraftproduksjonen i Østerrike kom fra vannkraft i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvorfor fikk Østerrike egen strømpris i 2018?
- Frem til 30. september 2018 var Tyskland, Østerrike og Luxembourg ett budområde med én pris. Linjene mellom Tyskland og Østerrike tålte ikke all handelen det åpnet for, og flytene belastet også nettene i nabolandene. Derfor ble området delt 1. oktober 2018. Den østerrikske prisen ligger ofte nær den tyske, men avviker når grensen er overbelastet.
- Hvorfor har Østerrike ingen kjernekraft?
- Et kjernekraftverk ble bygd i Zwentendorf ved Donau, men i en folkeavstemning i november 1978 stemte et knapt flertall nei til å starte det, og det leverte aldri strøm. Samme år forbød en lov kjernekraft, og en grunnlovsbestemmelse fra 1999 slår fast at Østerrike skal være atomfritt.
- Er strømmen billigere i Østerrike om sommeren?
- I engrosmarkedet ofte. Fra vår til sensommer fyller smeltevann og regn elvene, og solkraften er på topp; om vinteren faller vannkraften, og import og gass må fylle hullet. De fleste husholdningsavtaler jevner ut forskjellen over året, så den synes mest i spotprisen og i timeprisavtaler.