Strømprisen i Hellas
Hva en husholdning i Hellas betaler for strøm, hvor strømmen kommer fra og hvordan landet skiller seg fra nabolandene.
Hellas handler strøm på energibørsen HEnEx i Athen, som er koblet til Italia og Bulgaria, og i mange av døgnets timer er det fortsatt naturgassen som bestemmer prisen. Sol og vind produserer nå til sammen omtrent like mye som gassen, så prisen svinger kraftig mellom billige, solfylte middagstimer og dyre kvelder. Sommervarmen og turistene gir i tillegg en forbrukstopp som Norge knapt kjenner.
Mange øyer i Egeerhavet er ikke koblet til nettet på fastlandet og går fortsatt på olje, og det er alle greske husholdninger med på å betale. Siden viser ingen timepriser; den forklarer hvordan markedet fungerer, hva regningen inneholder, og hvordan Hellas skiller seg fra naboene, med Eurostats offisielle husholdningspriser i grafen.
Kurs: ECB 22.10.2026
Kraftbørsens timepriser i Hellas kan ikke gjenbrukes fritt, så dem viser vi ikke. Husholdningsprisene her er Eurostats offisielle tall, som oppdateres hvert halvår.
Hvor kommer strømmen i Hellas fra?
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Hellas som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 24,0 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 4 % mer enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Hellas
En børs i Athen, koblet til Europa
Døgnmarkedet for det sammenkoblede fastlandsnettet drives av HEnEx og har siden 2020 vært koblet til det europeiske markedet, først med Italia og deretter med Bulgaria. Hellas er ett prisområde. Husholdningene kjøper strøm fra leverandører der det delvis statseide PPC fortsatt er størst; siden 2024 må hvert tilbud merkes med en farge som viser hvordan prisen oppfører seg. Reguleringsmyndigheten RAAEY fører tilsyn med markedet og nettleien, IPTO driver transmisjonsnettet og HEDNO distribusjonsnettet.
Regulerte tillegg, kommunale avgifter og redusert moms
En gresk regning skiller leverandørens energipris fra de regulerte tilleggene: overføring, distribusjon og et tillegg for offentlige tjenesteforpliktelser (ΥΚΩ) som særlig dekker strømmen på øyer uten nettilknytning. I tillegg kommer en særavgift på strøm og, uvanlig nok, kommunale avgifter og en lokal eiendomsskatt som beregnes ut fra boligens areal og ikke ut fra forbruket. Momsen på strøm er redusert. Sårbare husholdninger kan få den sosiale boligtariffen (KOT) med lavere tillegg.
Gassen styrer kvelden, sola midt på dagen
Gasskraftverkene er marginalprodusent i de fleste timene, så prisen på importert gass, som kommer som LNG og i rørledning, slår rett inn i strømprisen. Rundt middag, særlig om våren, kan solkraften produsere mer enn nettet og utenlandsforbindelsene tar imot, og systemoperatøren må kutte den. Etter solnedgang stiger prisen igjen. Om sommeren hjelper meltemi-vindene, men hetebølger og turister øker forbruket, og hele Sørøst-Europa kan få høye kveldspriser samtidig. Under krisen i 2022 subsidierte staten husholdningenes strømregninger i stor skala.
Fra brunkull til sol og vind
I flere tiår var brunkull fra Vest-Makedonia ryggraden i den greske kraftforsyningen. De fleste av disse verkene er stengt, og regjeringen tar sikte på å avslutte brunkullkraften før tiåret er omme. Gass er i dag den største enkeltkilden, mens vindkraft på fjellrygger og øyer og raskt voksende solparker til sammen er like store. Vannkraft fra elvene i nord gir fleksibilitet i våte år. Oljen lever videre på øyene uten nettilknytning; Kreta har siden 2021 trinnvis blitt koblet til fastlandet, og flere av Kykladene har også fått kabel.
Mellom Balkan, Italia og Kypros
I nord bygger Bulgaria på kjernekraft og kull og deler det samme koblede døgnmarkedet med Hellas, så prisene på begge sider følger ofte hverandre. Over Det joniske hav forbinder en sjøkabel Hellas med Italia, et annet land som er sterkt avhengig av gass. I sørøst har Kypros ingen nettforbindelse i det hele tatt og brenner olje; en kabel via Kreta har vært planlagt lenge, men er gang på gang blitt forsinket. Sammenlignet med Norge har Hellas lite vannkraft og ingen store magasiner å balansere sol og vind med.
Hellas sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Hellas seg slik: 37 % gass, 21 % vind og 20 % sol. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 47 % av produksjonen i Hellas.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris dekker ikke Hellas ennå
Min Strømpris viser timepriser for disse landene: Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Min Strømpris er for Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Spørsmål om strømprisen i Hellas
- Hva betaler en vanlig husholdning i Hellas for strøm?
- En husholdning i Hellas som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 24,0 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 251,8 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Hellas kommer fra gass?
- 37 % av kraftproduksjonen i Hellas kom fra gass i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvordan ligger kraftmiksen i Hellas an i forhold til nabolandene?
- I 2024: Hellas: gass 37 %, vind 21 %; Bulgaria: kjernekraft 41 %, kull, brunkull og torv 23 %; Italia: gass 44 %, vannkraft 19 %; Kypros: olje 76 %, sol 19 %.
- Hvorfor viser siden ingen timepriser for Hellas?
- De greske døgnmarkedsprisene publiseres av energibørsen HEnEx, og vilkårene der tillater ikke at de gjengis på en side som denne. Derfor viser siden Eurostats offisielle husholdningspriser, som inkluderer nettleie og avgifter og oppdateres to ganger i året.
- Hva betyr fargene på greske strømtilbud?
- Siden 2024 må leverandørene merke hvert husholdningstilbud med en farge. Blått betyr fast pris i avtaleperioden, grønt en pris som kunngjøres på forhånd hver måned, og gult en dynamisk pris som følger engrosmarkedet. Fargene gjør det lettere å sammenligne; de regulerte tilleggene og avgiftene er de samme uansett farge.
- Hvorfor betaler husholdninger på fastlandet for strømmen på øyene?
- Mange øyer i Egeerhavet er ikke koblet til det nasjonale nettet og lager sin egen strøm, mest med olje og til langt høyere kostnad. For at øyboerne ikke skal betale mer enn andre, fordeles merkostnaden på alle strømkunder gjennom tillegget for offentlige tjenesteforpliktelser (ΥΚΩ). Hver ny kabel til en øy gjør kostnaden mindre.