Strømprisen i Tyskland i dag
Spotprisen på strøm time for time i Tyskland og Luxembourg (DE), fredag 23. oktober 2026.
Tyskland og Luxembourg deler ett prisområde, DE-LU, så spotprisen på denne siden gjelder i begge land. Vindkraft er nå den største kraftkilden, foran brunkull og steinkull. Når det blåser og solen står høyt, faller timeprisen ofte til null eller lavere; i en vindstille vinteruke er det gass- og kullkraftverk som setter prisen, og da stiger den raskt.
Sett fra Norge er forskjellen stor: Tyskland har nesten ingen magasiner å spare vann i, og prisen svinger derfor mer fra time til time. På strømregningen kommer nettleie, elavgift, flere påslag og 19 % merverdiavgift i tillegg til selve kraften. De tre siste reaktorene ble stengt 15. april 2023, og loven sier at kullkraften skal være borte senest i 2038.
I dag koster strømmen i gjennomsnitt 13,8 cent/kWh i Tyskland og Luxembourg (DE).
LiveKilde: Energi Data Service (Energinet)Kurs: ECB 22.10.2026
Time for time
De tre billigste timene på rad er kl. 21–00 (gjennomsnitt 8,1 cent/kWh). Dyrest er det kl. 08–09.
Vis alle timer som tabell
| Time | Spotpris (cent/kWh) | Med mva. 19 % | Nivå |
|---|---|---|---|
| 00–01 | 17,0 | 20,2 | Dyr |
| 01–02 | 15,8 | 18,8 | Dyr |
| 02–03 | 15,6 | 18,6 | Middels |
| 03–04 | 15,8 | 18,8 | Dyr |
| 04–05 | 15,3 | 18,2 | Middels |
| 05–06 | 15,7 | 18,7 | Dyr |
| 06–07 | 17,6 | 20,9 | Dyr |
| 07–08 | 19,4 | 23,1 | Dyr |
| 08–09 | 20,8 | 24,7 | Dyr |
| 09–10 | 18,2 | 21,6 | Dyr |
| 10–11 | 15,1 | 18,0 | Middels |
| 11–12 | 13,2 | 15,8 | Middels |
| 12–13 | 11,6 | 13,8 | Billig |
| 13–14 | 11,0 | 13,1 | Billig |
| 14–15 | 11,3 | 13,4 | Billig |
| 15–16 | 11,5 | 13,7 | Billig |
| 16–17 | 12,2 | 14,5 | Billig |
| 17–18 | 13,2 | 15,8 | Middels |
| 18–19 | 13,1 | 15,6 | Middels |
| 19–20 | 13,0 | 15,5 | Middels |
| 20–21 | 9,5 | 11,3 | Billig |
| 21–22 | 8,2 | 9,7 | Billig |
| 22–23 | 8,9 | 10,6 | Billig |
| 23–00 | 7,4 | 8,8 | Billig |
Spotprisen er prisen på kraftbørsen, gjennomsnittet av timens fire kvartspriser, uten avgifter, nettleie og mva. Regnet om med ECBs referansekurs 22.10.2026: 1 EUR = 10,4880 NOK. ECBs kurser er gratis å bruke.
Hvor kommer strømmen i Tyskland fra akkurat nå?
Kraftproduksjonen i Tyskland kl. 23.30, fordelt på energikilder. SMARDs tall ligger 3–4 timer bak.
Bundesnetzagentur | SMARD.de, CC BY 4.0
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Tyskland som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 36,2 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 6 % mindre enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Tyskland
Ett prisområde med Luxembourg og Bundesnetzagentur som tilsyn
Siden 1. oktober 2018 har Tyskland og Luxembourg vært ett budområde. Tidligere var også Østerrike med, men området ble delt fordi linjene mellom landene ikke tålte ubegrenset handel. Prisen for hver time neste døgn fastsettes i den koblede europeiske døgnauksjonen (SDAC). Bundesnetzagentur regulerer nettene og godkjenner tariffene, og fire selskaper driver transmisjonsnettet: 50Hertz, Amprion, TenneT og TransnetBW.
Husholdningene velger strømleverandør fritt. Den som aldri har byttet, får Grundversorgung, grunnleveranse fra selskapet med flest husholdningskunder i nettområdet. Fra 2025 må alle leverandører også tilby en dynamisk avtale som følger børsprisen, omtrent som spotprisavtaler i Norge. Den krever en smart måler.
Netzentgelte, Stromsteuer og påslag i 2026
Selve kraften er bare en del av en tysk strømregning. Nettleien (Netzentgelte) fastsettes av hvert nettselskap og varierer merkbart mellom regionene. Stromsteuer, den tyske elavgiften, er 2,05 cent per kWh; reduksjonen fra 2026 gjelder bare industri, jordbruk og skogbruk. Over nettregningen kommer i 2026 også KWKG-påslaget for kraftvarme (0,446 cent), påslaget etter § 19 StromNEV (1,559 cent) og påslaget for tilknytning av havvind (0,941 cent), pluss en konsesjonsavgift til kommunen.
Til slutt legges 19 % merverdiavgift på alt sammen. EEG-påslaget, som i tjue år betalte for vind- og solkraft over strømregningen, ble satt til null i juli 2022 og finansieres nå over statsbudsjettet.
Vær, gass og flaskehalsen mellom nord og sør
Været påvirker prisen mer enn noe annet. Med sterk vind og middagssol dekker fornybar kraft nesten hele forbruket, og prisen går under null, særlig i helger og på helligdager. I mørke og vindstille vinteruker, som tyskerne kaller Dunkelflaute, setter gasskraftverkene prisen i mange timer, og prisen på gass og CO2-kvoter slår rett gjennom.
Nettet setter sine egne grenser. Mye av vindkraften produseres i nord, mens store forbrukere ligger i sør og vest, og kraftlinjene er ikke bygd ut i samme tempo. Nettselskapene må da skru ned verk på den ene siden av flaskehalsen og starte andre på den andre. I Norge ville det gitt prisforskjeller mellom områder; i Tyskland havner kostnaden i nettleien.
Vinden først, kullet fortsatt med
Vindturbiner på land i de nordlige delstatene og havvindparker i Nordsjøen og Østersjøen leverer den største andelen. Solkraften har vokst raskt, fra hustak i Bayern til store bakkemonterte anlegg, og dominerer midt på dagen fra vår til høst. Brunkull fra Rhinland og Lausitz og importert steinkull står fortsatt for mye sammen med gass, mens biogass og biomasse gir en jevn grunnlast. Vannkraft spiller en liten rolle, og kjernekraften forsvant i 2023.
Midt i det europeiske kraftnettet
Tyskland handler strøm med alle naboene sine. Gjennom en egen sjøkabel er landet også koblet direkte til Norge, slik at norsk vannkraft kan dekke tyske topper og tysk vind- og solkraft kan gå nordover når den er billig. Frankrike eksporterer ofte kjernekraft østover når reaktorene går godt, Danmark har ofte samme pris som Nord-Tyskland når det blåser, og Polen er langt mer avhengig av kull.
Tyskland sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Tyskland seg slik: 27 % vind, 21 % kull, brunkull og torv og 18 % gass. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 56 % av produksjonen i Tyskland.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris: din egen strømpris i Tyskland
Min Strømpris viser timeprisene i Tyskland og Luxembourg (DE) med avgifter, nettleie og mva., så du ser hva timen faktisk koster.
Spørsmål om strømprisen i Tyskland
- Hva koster strømmen i Tyskland i dag?
- I Tyskland og Luxembourg (DE) er spotprisen i gjennomsnitt 13,8 cent/kWh i dag. Billigst er det kl. 23–00 med 7,4 cent/kWh, dyrest kl. 08–09 med 20,8 cent/kWh. I tillegg kommer nettleie, avgifter og mva.
- Hva betaler en vanlig husholdning i Tyskland for strøm?
- En husholdning i Tyskland som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 36,2 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 379,5 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Tyskland kommer fra vind?
- 27 % av kraftproduksjonen i Tyskland kom fra vind i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvorfor er spotprisen i Luxembourg den samme som i Tyskland?
- Fordi de to landene er ett budområde, DE-LU. Luxembourgs nett er tett vevd sammen med det tyske, og siden delingen fra Østerrike 1. oktober 2018 setter den europeiske auksjonen én felles pris per time for begge. Nettleie, avgifter og merverdiavgift er likevel forskjellige, så strømregningene blir ikke like.
- Kan en tysk husholdning betale spotpris time for time?
- Ja. Fra 1. januar 2025 må alle leverandører tilby en dynamisk avtale knyttet til døgnmarkedet. Kunden trenger en smart måler (intelligentes Messsystem) som registrerer forbruket i korte intervaller. Nettleie, Stromsteuer, påslag og merverdiavgift kommer i tillegg som vanlig, så gevinsten ligger i å flytte lading av elbil eller varmepumpe til billige timer.
- Hva skjedde da Tyskland stengte de siste kjernekraftverkene?
- Den 15. april 2023 ble Isar 2, Emsland og Neckarwestheim 2 koblet fra nettet. Dermed var utfasingen som ble vedtatt etter Fukushima i 2011, fullført; produksjonen hadde allerede falt etter hvert som eldre reaktorer stengte. Hullet er fylt med mer vind- og solkraft, import og i noen timer kull og gass. Effekten på prisen er vanskelig å skille fra gassprisfallet etter krisen i 2022.