Strømprisen i Slovenia i dag
Spotprisen på strøm time for time i SI (SI), fredag 23. oktober 2026.
Slovenia får nesten all strømmen sin fra tre kilder som knapt kunne vært mer forskjellige: et kjernekraftverk landet deler med Kroatia, vannkraft fra alpeelvene og et brunkullkraftverk i Šalek-dalen. Gass betyr lite i den egne produksjonen, men det gasstunge Italia ligger rett ved siden av, og de to markedene er koblet sammen.
Landet er ett prisområde, og siden viser døgnmarkedsprisen time for time. Med rundt to millioner innbyggere og et nett der store mengder kraft flyter mellom Sentral-Europa og Italia, formes prisen like mye av naboene som av landets egne kraftverk.
I dag koster strømmen i gjennomsnitt 21,5 cent/kWh i SI (SI).
LiveKilde: Bundesnetzagentur | SMARD.deKurs: ECB 22.10.2026
Time for time
De tre billigste timene på rad er kl. 11–14 (gjennomsnitt 14,6 cent/kWh). Dyrest er det kl. 07–08.
Vis alle timer som tabell
| Time | Spotpris (cent/kWh) | Nivå |
|---|---|---|
| 00–01 | 21,4 | Middels |
| 01–02 | 21,2 | Billig |
| 02–03 | 21,8 | Middels |
| 03–04 | 21,9 | Middels |
| 04–05 | 21,2 | Billig |
| 05–06 | 22,6 | Middels |
| 06–07 | 26,3 | Dyr |
| 07–08 | 29,1 | Dyr |
| 08–09 | 25,5 | Dyr |
| 09–10 | 22,8 | Dyr |
| 10–11 | 19,1 | Billig |
| 11–12 | 15,7 | Billig |
| 12–13 | 14,1 | Billig |
| 13–14 | 14,1 | Billig |
| 14–15 | 16,4 | Billig |
| 15–16 | 18,4 | Billig |
| 16–17 | 22,8 | Middels |
| 17–18 | 23,7 | Dyr |
| 18–19 | 24,6 | Dyr |
| 19–20 | 24,4 | Dyr |
| 20–21 | 24,4 | Dyr |
| 21–22 | 22,5 | Middels |
| 22–23 | 21,6 | Middels |
| 23–00 | 20,0 | Billig |
Spotprisen er prisen på kraftbørsen, gjennomsnittet av timens fire kvartspriser, uten avgifter, nettleie og mva. Regnet om med ECBs referansekurs 22.10.2026: 1 EUR = 10,4880 NOK. ECBs kurser er gratis å bruke.
Hvor kommer strømmen i Slovenia fra?
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Slovenia som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 21,2 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 17 % mer enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Slovenia
Ett prisområde, børsen BSP og pristak i krisen
Døgnhandelen går gjennom BSP, energibørsen i Ljubljana, som er en del av den europeiske markedskoblingen; timeprisen regnes altså ut sammen med resten av kontinentet. ELES driver transmisjonsnettet, og Energibyrået (Agencija za energijo) regulerer nettleien og fører tilsyn med markedet. Husholdningene velger selv strømleverandør. Da engrosprisene eksploderte i 2022, fastsatte regjeringen ved forskrift makspriser for husholdninger og småbedrifter og forlenget slike tiltak flere ganger.
Omrežnina, bidrag og avgift
Regningen har tre lag. Først energien fra leverandøren. Så nettleien, omrežnina, som siden en reform i 2024 avhenger både av avtalt effekt og av fem tidsblokker, der de dyreste timene ligger på hverdager om vinteren. Til slutt påslagene: et bidrag som finansierer støtte til fornybar kraft og høyeffektiv kraftvarme, et bidrag til energieffektivisering, særavgift og merverdiavgift på toppen. Fordi blokkene også priser effekt, betyr det nå noe hvor jevnt en husholdning fordeler forbruket – litt som kapasitetsleddet i norsk nettleie.
Elver, brenselsbytte og Italia
Vannkraften følger nedbør og snøsmelting langs Sava, Drava og Soča, så en våt vår og en tørr sensommer gir svært ulike forhold. Krško går døgnet rundt unntatt under planlagte stanser for brenselsbytte, da Slovenia lener seg mer på import og kull. Kostnadene ved Šoštanj stiger med prisen på EUs klimakvoter. Og fordi mye kraft går gjennom landet mot Italia, merkes italiensk etterspørsel og gasspris her så snart grenseforbindelsene har ledig plass.
Kjernekraft, vann og brunkull – sola tar innpå
Krško, én trykkvannsreaktor ved Sava nær grensen til Kroatia, står for den største andelen. Statistikken regner hele produksjonen som slovensk, selv om halvparten tilhører Kroatia. Vannkraften kommer fra kjeder av kraftverk i Drava, Sava og Soča – små tall sammenlignet med Norge, men like avhengig av nedbør. Šoštanj-verket fyrer med brunkull fra gruven i nabobyen Velenje. Solceller på tak har spredt seg raskt de siste årene, mens vindkraft nesten ikke finnes.
Mellom Alpene, Adriaterhavet og sletten
Slovenia grenser til fire svært ulike kraftsystemer. Østerrike domineres av vannkraft og har overskudd om sommeren når elvene er store; Italia er avhengig av gass og betaler som regel mer; Kroatia deler Krško og har egen vannkraft ved Adriaterhavet; Ungarn bygger på kjernekraftverket Paks og raskt voksende solkraft. I midten blir Slovenia ofte en korridor, og prisen følger den naboen nettet binder landet til akkurat den timen.
Slovenia sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Slovenia seg slik: 35 % kjernekraft, 30 % vannkraft og 21 % kull, brunkull og torv. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 74 % av produksjonen i Slovenia.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris dekker ikke Slovenia ennå
Min Strømpris viser timepriser for disse landene: Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Min Strømpris er for Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Spørsmål om strømprisen i Slovenia
- Hva koster strømmen i Slovenia i dag?
- I SI (SI) er spotprisen i gjennomsnitt 21,5 cent/kWh i dag. Billigst er det kl. 13–14 med 14,1 cent/kWh, dyrest kl. 07–08 med 29,1 cent/kWh. I tillegg kommer nettleie, avgifter og mva.
- Hva betaler en vanlig husholdning i Slovenia for strøm?
- En husholdning i Slovenia som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 21,2 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 222,1 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Slovenia kommer fra kjernekraft?
- 35 % av kraftproduksjonen i Slovenia kom fra kjernekraft i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvem eier kjernekraftverket Krško?
- Krško ble bygget i fellesskap av Slovenia og Kroatia mens begge var en del av Jugoslavia. I dag eies det med halvparten hver av slovenske GEN energija og kroatiske HEP, og hver part får halvparten av kraften. Etter selvstendigheten regulerte landene eierskapet i en mellomstatlig avtale, som også omfatter avvikling og avfall.
- Hva er tidsblokkene på en slovensk nettleiefaktura?
- Siden reformen i 2024 er nettleien delt i fem tidsblokker. De høyeste satsene gjelder på hverdager i vintersesongen i morgen- og kveldstoppen, de laveste om natten og i helger utenom vinteren. Hver blokk har også en avtalt effekt, og overskrides den, koster det mer. Husholdninger med varmepumpe eller elbil merker tidspunktet mest.
- Hvorfor ligger den slovenske prisen ofte nær Østerrikes eller Italias?
- Det slovenske nettet er tett koblet til naboene, og timeprisen regnes ut i fellesskap i den europeiske markedskoblingen. Så lenge det er ledig kapasitet, nærmer prisene seg hverandre. Er linjene mot Italia fulle, legger Slovenia seg som regel på nivå med den billigere siden i nord og øst; ellers trekker Italia prisen opp.