Strømprisen i Storbritannia
Hva en husholdning i Storbritannia betaler for strøm, hvor strømmen kommer fra og hvordan landet skiller seg fra nabolandene.
I England, Skottland og Wales er det ikke en timespris fra børsen, men et pristak som avgjør hva de fleste husholdninger betaler for strøm. Tilsynet Ofgem fastsetter hvert kvartal hvor høy prisen per kilowattime og det faste døgnbeløpet (standing charge) kan være på standardavtalene. Siden viser gjeldende tak og den løpende kraftproduksjonen fra NESO, den statseide systemoperatøren.
I engrosmarkedet trekker gass og vind i hver sin retning. Gasskraftverkene setter prisen de fleste timer, så gassprisen slår nesten rett inn på strømregningen. Vindkraft er nå den største kilden og presser prisen ned når det blåser, om natten av og til under null. Kullet er borte: Ratcliffe-on-Soar, landets siste kullkraftverk, ble stengt i september 2024.
Kurs: ECB 22.10.2026
Britiske børspriser kan ikke gjengis fritt, så siden viser Ofgems pristak i stedet: den høyeste prisen per kWh og det faste dagsgebyret for standardavtaler.
Hvor kommer strømmen i Storbritannia fra akkurat nå?
Kraftproduksjonen i Storbritannia kl. 23.30, fordelt på energikilder. Andeler av produksjonen uten import, beregnet hver halvtime.
Source: NESO Carbon Intensity API (carbonintensity.org.uk), CC BY 4.0
Ofgems pristak
Den høyeste prisen for standardavtaler i England, Skottland og Wales, 1. oktober 2026 – 31. desember 2026, gjennomsnitt ved betaling med direkte debitering (Direct Debit).
Taket gjelder prisen per kWh og det faste gebyret, ikke hele regningen. Satsene varierer med region og betalingsmåte.
Ifølge Ofgem er det ingen moms på husholdningers strøm fra 1. oktober 2026 til 31. mars 2027.
Slik fungerer strømprisen i Storbritannia
Ett prisområde og et tak for husholdningene
Mens Norge er delt i fem prisområder, er Storbritannia ett. Døgnauksjonene drives av børsene EPEX SPOT og N2EX. Etter brexit har landet siden begynnelsen av 2021 stått utenfor den europeiske markedskoblingen, og kapasiteten på sjøkablene fordeles for seg. I 2025 bestemte regjeringen seg for å beholde én nasjonal pris i stedet for å dele landet i soner.
Ofgem regner ut taket hver tredje måned ut fra ventede kostnader til kraftkjøp, nett og politiske ordninger. Det gjelder standardavtaler med variabel pris og andre såkalte default-avtaler; fastprisavtaler er ikke omfattet. Taket begrenser satsene, ikke regningen: Bruker man mer, betaler man mer.
Døgnbeløp, kilowattimepris og merverdiavgift
En britisk strømregning har to priser: én per kilowattime og et fast beløp for hver dag, uansett forbruk. Begge rommer kraft kjøpt i engrosmarkedet, transmisjons- og distribusjonsnett, kostnaden ved å balansere systemet, leverandørens kostnader og margin og politiske kostnader som finansierer blant annet Contracts for Difference for lavutslippsproduksjon og støtte til sårbare husholdninger. Merverdiavgift kommer på toppen.
Taket varierer mellom regioner, fordi nettet koster ulikt i for eksempel Nord-Skottland og London, og etter betalingsmåte: direct debit, betaling mot faktura eller forhåndsbetalt måler. Tallet på siden er Ofgems snitt for direct debit. Noen forbruksavgift som i Norge betaler britiske husholdninger ikke; Climate Change Levy gjelder bare bedrifter.
Gassen setter prisen
Gasskraftverkene er som regel de siste som trengs for å dekke etterspørselen, og derfor setter brensels- og CO₂-kostnadene deres engrosprisen de fleste timer. Det forklarer hvorfor gasskrisen i 2022 rammet britiske husholdninger så hardt, og hvorfor taket følger gassterminprisene tett. Nordsjøen leverer mindre britisk gass hvert år; resten kommer i rør fra Norge og som flytende naturgass med skip.
Vinden drar motsatt vei. På dager med kuling og lavt forbruk faller prisen kraftig, og skotske vindparker får tidvis betalt for å stoppe fordi nettet ikke klarer å føre all strømmen sørover. Den regningen havner hos alle. Dyrest er kalde, vindstille vinterkvelder, da import gjennom kablene hjelper til.
Mest vind, så gass, ikke noe kull
I 2025 var vindkraft den største kilden til britisk kraftproduksjon, mye av den fra havvind i Nordsjøen og Irskesjøen; på land står mange turbiner i Skottland. Gass fulgte tett etter. EDFs kjernekraftverk gir en jevn grunnlast, selv om flere eldre anlegg er stengt og Hinkley Point C i Somerset fortsatt bygges.
Biomasse er en britisk særegenhet: Drax-verket i North Yorkshire har bygget om blokker fra kull til importerte trepellets. Solkraften vokser mest i Sør-England, mens vannkraft er et lite, hovedsakelig skotsk bidrag, en kontrast til Norge, der nesten alt kommer fra vann.
Kabler til nabolandene
Sjøkabler knytter øya til nesten alle naboene. North Sea Link, mellom Kvilldal i Rogaland og Blyth i Northumberland, sender norsk vannkraft vestover når prisforskjellen tilsier det. Flere forbindelser går til Frankrike med sin kjernekraft, BritNed til Nederland og Nemo Link til Belgia, mens Viking Link fra 2023 knytter landet til Danmark. Fordi handelen ikke lenger er koblet, følger flytene ikke alltid prisforskjellene like presist som innenfor EU.
Vestover går to kabler fra Wales til Irland, som deler marked med Nord-Irland. Sammenlignet med Norge, der vannmagasinene styrer prisen, følger den britiske prisen gass og vind langt tettere.
Storbritannia sammenlignet med nabolandene
I 2025 fordelte kraftproduksjonen i Storbritannia seg slik: 35 % vind, 32 % gass og 14 % kjernekraft. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 66 % av produksjonen i Storbritannia.
Bruttoproduksjon av strøm i 2025 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra. Storbritannia: NESO, historisk produksjon, uten import og pumpekraft.
Min Strømpris dekker ikke Storbritannia ennå
Min Strømpris viser timepriser for disse landene: Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Min Strømpris er for Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Spørsmål om strømprisen i Storbritannia
- Hva er pristaket på strøm i Storbritannia akkurat nå?
- Ofgems pristak for 1. oktober 2026 – 31. desember 2026 er 26,32 p per kWh og 54,83 p per dag i fast gebyr, i gjennomsnitt for England, Skottland og Wales med direkte debitering (Direct Debit).
- Hvor stor del av strømmen i Storbritannia kommer fra vind?
- 35 % av kraftproduksjonen i Storbritannia kom fra vind i 2025 (NESO). Det er den største enkeltkilden.
- Hvordan ligger kraftmiksen i Storbritannia an i forhold til nabolandene?
- I 2025: Storbritannia: vind 35 %, gass 32 %; Irland: gass 48 %, vind 37 %; Frankrike: kjernekraft 67 %, vannkraft 12 %; Nederland: gass 36 %, vind 27 %; Belgia: kjernekraft 41 %, gass 19 %.
- Setter pristaket en grense for hele strømregningen?
- Nei. Taket fastsetter høyeste pris per kilowattime og høyeste faste døgnbeløp på standardavtaler, ikke et høyeste beløp på regningen. Den avhenger av forbruk, region og betalingsmåte. Fastprisavtaler er ikke omfattet og kan bli både billigere og dyrere enn taket.
- Hvorfor viser siden ingen timespriser for Storbritannia?
- Døgnprisene settes i auksjoner hos EPEX SPOT og N2EX, og dataene deres kan ikke fritt publiseres videre. Siden de fleste husholdninger betaler en sats under Ofgems tak og ikke en timespris, viser siden takets kilowattimepris og faste døgnbeløp i stedet, sammen med produksjonen fra NESO.
- Gjelder Ofgems pristak i Nord-Irland?
- Nei. Ofgem regulerer bare Storbritannia, altså England, Skottland og Wales. Nord-Irland har sin egen regulator, Utility Regulator, og strømmen handles i det felles markedet med Irland. Husholdningsprisene der følger andre regler og kan avvike mye fra det britiske taket.
Relaterte sider
Kilder
- Source: NESO Carbon Intensity API (carbonintensity.org.uk), CC BY 4.0.
- Supported by National Energy SO Open Data.
- Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
- Ofgem, energy price cap. Contains public sector information licensed under the Open Government Licence v3.0.
- Valutakurser: Den europeiske sentralbanken (ECB), euroens referansekurser – gratis å bruke.