Strømprisen i Kroatia
Hva en husholdning i Kroatia betaler for strøm, hvor strømmen kommer fra og hvordan landet skiller seg fra nabolandene.
I Kroatia stiger og synker strømmen med elvene. Vannkraft er den største innenlandske kilden, fra Cetina og de andre karstelvene i Dalmatia til Drava i nord, så et vått og et tørt år ser svært forskjellige ut for systemet. Gasskraftverk, vindkraft i det forblåste dalmatiske innlandet og en andel i et slovensk kjernekraftverk fyller hullene.
Det kroatiske husholdninger betaler, har vært skjermet fra engrosmarkedet: Siden 2022 har regjeringen gang på gang satt tak på sluttbrukerprisene, og de fleste hjem får fortsatt strøm fra statseide HEP. Selve døgnmarkedet, CROPEX, er koblet til resten av Europa, men timeprisene vises ikke på denne siden.
Kurs: ECB 22.10.2026
Kraftbørsens timepriser i Kroatia kan ikke gjenbrukes fritt, så dem viser vi ikke. Husholdningsprisene her er Eurostats offisielle tall, som oppdateres hvert halvår.
Hvor kommer strømmen i Kroatia fra?
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh).
Husholdningsprisen siden 2023
Gjennomsnittspris per kWh, alt inkludert, for en husholdning som bruker 2 500–5 000 kWh i året. Kilde: Eurostat (nrg_pc_204).
En husholdning i Kroatia som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 18,2 cent/kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026, 12 % mer enn et år tidligere (Eurostat).
Eurostats tall for hvert halvår, med skatter, avgifter, nettleie og mva. Oppdateres to ganger i året.
Slik fungerer strømprisen i Kroatia
CROPEX, HERA og et marked husholdningene knapt merker
Kraft for neste døgn handles på CROPEX, den kroatiske kraftbørsen, innenfor den europeiske markedskoblingen; landet er ett prisområde. HOPS driver transmisjonsnettet, og reguleringsmyndigheten HERA (Hrvatska energetska regulatorna agencija) fastsetter nettleien og fører tilsyn med markedet. I prinsippet kan husholdningene bytte leverandør, men HEP-konsernet – produksjon, distribusjon gjennom HEP ODS og salg gjennom HEP Elektra – forsyner fortsatt de aller fleste. Forskrifter vedtatt siden krisen i 2022 har satt tak på husholdningsprisene og løsnet koblingen til børsen.
Plavi, bijeli og påslagene
Husholdningene velger mellom tariffmodeller. Den blå (plavi) har én pris hele døgnet; den hvite (bijeli) har en høyere dagpris og en lavere nattpris, egnet for elektriske varmtvannsberedere og akkumulatorovner. I tillegg til energien kommer betaling for transmisjons- og distribusjonsnettet, et fast månedsgebyr for målepunktet, et bidrag som finansierer fornybar kraft, en solidaritetsavgift som hjelper husholdninger i energifattigdom, og merverdiavgift. Regningene har vært i euro siden Kroatia innførte valutaen i 2023.
Regn, bora og importert gass
Nedbøren i det dinariske karstlandskapet avgjør hvor mye vann kraftverkene har, og i tørre år importerer Kroatia mer. Boraen, den kalde nordøstvinden langs Adriaterhavskysten, kan gi vindkraften høy produksjon om vinteren. Gasskraftverk setter prisen i mange timer, og gassen kommer nå også som LNG via den flytende terminalen på øya Krk, som åpnet i 2021. Etterspørselen har to topper: vinteren med oppvarming og sommeren, når turistene fyller kysten og aircondition går for fullt.
Først vann, så gass, vind og sol
Vannkraften står for den største delen, fra magasinkraftverk i Lika og Dalmatia og elvekraftverk i Drava – en annen skala enn i Norge, men samme avhengighet av nedbør. Deretter kommer gasskraftverk i og rundt Zagreb og i Sisak, som også leverer fjernvarme. Vindparkene, de fleste i innlandet bak Šibenik, Split og Zadar, har vokst jevnt, og solkraften begynner å følge etter. Kullkraftverket i Plomin på Istria er det siste i sitt slag. Kroatias halvpart av Krško vises ikke her, fordi statistikken regner den med i Slovenia.
Naboer: en delt reaktor og ungarsk kjernekraft
Slovenia er den nærmeste partneren: Landene eier Krško sammen, nettene er tett koblet, og Slovenias blanding av kjernekraft, vann og brunkull er jevnere enn Kroatias nedbørsavhengige system. Ungarn lener seg på kjernekraftverket Paks og voksende solkraft og er knyttet til Kroatia med flere linjer over Drava. På andre siden av Adriaterhavet går Italia mest på gass og har som regel høyere priser. I sør og øst handler Kroatia også med Bosnia-Hercegovina og Serbia, utenfor EU.
Kroatia sammenlignet med nabolandene
I 2024 fordelte kraftproduksjonen i Kroatia seg slik: 43 % vannkraft, 21 % gass og 17 % vind. Vind, sol, vann, kjernekraft og bioenergi sto for 72 % av produksjonen i Kroatia.
Bruttoproduksjon av strøm i 2024 etter energikilde. Kilde: Eurostat (nrg_bal_peh). Pumpekraft er trukket fra.
Min Strømpris dekker ikke Kroatia ennå
Min Strømpris viser timepriser for disse landene: Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Min Strømpris er for Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia.
Spørsmål om strømprisen i Kroatia
- Hva betaler en vanlig husholdning i Kroatia for strøm?
- En husholdning i Kroatia som bruker 2 500–5 000 kWh i året, betalte i gjennomsnitt 18,2 cent/kWh per kWh, alt inkludert, i 1. halvår 2026 ifølge Eurostat (omtrent 190,5 øre/kWh med dagens kurs). Prisen varierer med nettselskap og avtale.
- Hvor stor del av strømmen i Kroatia kommer fra vannkraft?
- 43 % av kraftproduksjonen i Kroatia kom fra vannkraft i 2024 (Eurostat). Det er den største enkeltkilden.
- Hvordan ligger kraftmiksen i Kroatia an i forhold til nabolandene?
- I 2024: Kroatia: vannkraft 43 %, gass 21 %; Slovenia: kjernekraft 35 %, vannkraft 30 %; Ungarn: kjernekraft 42 %, sol 24 %; Italia: gass 44 %, vannkraft 19 %.
- Hvorfor viser siden ingen timepriser for Kroatia?
- Kroatias døgnpriser fastsettes på CROPEX, den nasjonale kraftbørsen, i den europeiske markedskoblingen. Dataene derfra kan ikke fritt publiseres videre, så siden viser ingen timegraf. I stedet brukes Eurostats offisielle husholdningspriser, som inkluderer nett, avgifter og merverdiavgift og kan sammenlignes over hele EU.
- Hva skiller den blå og den hvite tariffen?
- Den blå modellen (plavi) har samme energipris i alle timer. Den hvite (bijeli) deler døgnet i en høyere tariff og en lavere nattariff og lønner seg når en stor del av forbruket, som en varmtvannsbereder eller akkumulatorovn, kan gå om natten. Den krever en måler med to tellerverk.
- Hvorfor inneholder Kroatias strømmiks ingen kjernekraft?
- Kroatia eier halvparten av kjernekraftverket Krško og får halvparten av produksjonen. Men verket ligger i Slovenia, så statistikken regner hele produksjonen som slovensk. I Kroatias tall dukker strømmen opp som import, og derfor finnes det ingen kjernekraft i landets egen miks.